Forstå Indias språklige mangfold

Podcast-manus

Ben: Velkommen tilbake til «Språkenes historie». Jeg er Ben, her med Clara. Sist gang utforsket vi det utrolige mangfoldet av språk i Kina, som forenes av ett enkelt skriftsystem. I dag drar vi til et annet subkontinent med et overveldende antall språk: India. Er situasjonen lik der?

Clara: Hei, Ben. Det er et godt spørsmål, for på overflaten kan det se likt ut – ett land, mange språk. Men den språklige historien til India er fundamentalt annerledes. India har ikke bare mange språk; landet er hjem til to helt separate, store språkfamilier som har eksistert side om side i tusenvis av år.

Ben: To språkfamilier? Hva betyr det i praksis?

Clara: Tenk deg at du trekker en linje tvers over midten av India. Grovt sett tilhører språkene i nord den indoariske familien, som er fjerne slektninger av engelsk, tysk og russisk. Språkene i sør tilhører den dravidiske familien, som er helt ubeslektet med noen større språkfamilie utenfor subkontinentet. De har ulikt opphav, ulik grammatikk og ulikt kjerneordforråd.

Ben: Så, i motsetning til i Kina hvor språkene er beslektet, har vi her to helt forskjellige grupper. Hvilket språk fungerer som broen mellom dem alle?

Clara: Vel, offisielt er det to fellesspråk. Det første og mest dominerende er hindi. Det er det mest talte språket, spesielt i nord, og det blir sterkt promotert av myndighetene og Bollywood-filmer. Hvis du skal lære ett indisk språk for å klare deg, er hindi det beste valget.

Ben: Og det andre?

Clara: Det andre er engelsk. Det er en arv fra kolonitiden, men det har forblitt et avgjørende språk for høyere utdanning, nasjonalt næringsliv og kommunikasjon mellom utdannede mennesker fra ulike språklige regioner, spesielt mellom nord og sør.

Ben: La oss snakke om selve språkene. Gi meg et eksempel på et stort språk fra den nordlige, indoariske familien.

Clara: Foruten hindi er det mest fremtredende sannsynligvis bengali, som snakkes i Vest-Bengal og landet Bangladesh. Det har en utrolig rik litteraturhistorie – det var språket til nobelprisvinneren Rabindranath Tagore. Mange beskriver det som et veldig mykt og musikalsk-klingende språk.

Ben: Ok, og hva med fra den sørlige, dravidiske familien? Hva er et stort språk der?

Clara: De to gigantene i sør er telugu og tamil. Spesielt tamil er fascinerende fordi det er et av verdens eldste levende klassiske språk, med en ubrutt litterær tradisjon som strekker seg over to årtusener tilbake i tid. De som snakker tamil, har en enorm stolthet over historien. Det er ikke bare et språk; det er en direkte kobling til en eldgammel sivilisasjon.

Ben: Det er utrolig. Men hvis de talte språkene er så forskjellige, hva med skriftsystemene? Er det som i Kina, med ett skriftsystem for alle?

Clara: Nei, og dette er en annen viktig forskjell. De fleste indiske språk har sine egne unike skriftsystemer. Selv om de kan se helt forskjellige ut – de kantete linjene i hindis devanagari-skrift mot de avrundede løkkene i tamil – har de fleste av dem utviklet seg fra samme urgamle kilde, brahmi-skriften. De deler en lignende underliggende fonetisk logikk, noe som er en lettelse for de som lærer.

Ben: Som en som lærer, hva er noen av de store overraskelsene eller utfordringene når man går løs på et indisk språk som hindi?

Clara: Det første som vil føles rart for en som snakker engelsk, er ordstillingen. På engelsk sier vi «I am learning Hindi» (Subjekt-Verb-Objekt). På hindi sier du «Jeg hindi lærer» (Subjekt-Objekt-Verb). Verbet kommer alltid til slutt.

Ben: Ok, det krever litt tilvenning. Hva mer?

Clara: To andre store ting. For det første har mange indiske språk lyder vi ikke har på engelsk, som retroflekse konsonanter, hvor du krøller tungespissen bakover mot ganen. Å mestre disse er nøkkelen til å høres autentisk ut. For det andre, og dette er viktig, er formalitet. På hindi, for eksempel, finnes det tre forskjellige ord for «du», avhengig av graden av intimitet og respekt du har for personen du snakker til. Å bruke feil ord kan være en stor sosial tabbe.

Ben: Så du må kjenne din plass i det sosiale hierarkiet for å i det hele tatt si «du». Det er fascinerende. Med alt dette mangfoldet, er de regionale språkene i fare for å forsvinne til fordel for hindi og engelsk?

Clara: Det er en berettiget bekymring, men foreløpig ser det ut til at det motsatte skjer. I stedet for å forsvinne, blomstrer de regionale språkene. De styrkes av stolthet på delstatsnivå, livlige regionale medier og internett. Folk bruker kanskje hindi eller engelsk i forretningslivet, men de lever sine daglige liv, ser filmer og synger sanger på bengali, marathi, tamil eller et av de mange andre språkene. India er ikke en smeltedigel; det er mer som en vakker, kompleks mosaikk.

Ben: En språklig mosaikk holdt sammen av hindi og engelsk. Det er en flott måte å si det på.

Clara: Nettopp. Å lære et hvilket som helst indisk språk er mer enn bare å tilegne seg en ferdighet. Det er å få en nøkkel til å låse opp en del av en av verdens eldste og mest mangfoldige sivilisasjoner.

Ben: Clara, takk for at du har navigert oss gjennom dette utrolige språklige landskapet. Det er tydelig at India ikke bare er én historie, men et helt bibliotek av dem.

Clara: Bare hyggelig, Ben. Og hver eneste av disse historiene fortelles på et annerledes, vakkert språk.