De mange ansiktene til arabisk: Hvilken versjon snakker 420 millioner mennesker egentlig?
Når vi hører uttrykket «det arabiske språket», ser de fleste av oss for seg ett enkelt, enhetlig språk som snakkes fra Marokko til Irak. Dette bildet er imidlertid både sant og utrolig misvisende. Se for deg en ung person fra Casablanca som prøver å ha en uformell samtale med noen fra Bagdad. Ville de forstått hverandre problemfritt? Svaret er langt fra enkelt, og det avdekker et av de mest fascinerende aspektene ved den arabisktalende verden.
I denne artikkelen skal vi utforske det imponerende mangfoldet i arabisk. Vi skal se på hva som forener og hva som splitter de mange formene, og hjelpe deg som språkelev med å navigere i dette komplekse landskapet.
Det store bildet: Arabisk på verdensscenen
Før vi dykker ned i detaljene, la oss se på tallene som understreker den globale betydningen av arabisk:
- Det snakkes av omtrent 420 millioner mennesker over hele verden.
- Det rangeres som det 5. mest talte språket globalt.
- Det er et offisielt språk i over 25 land, som strekker seg over en enorm og kulturelt rik region.
- Det er et av de seks offisielle språkene i FN, noe som gjør det avgjørende i diplomati og internasjonale anliggender.
Den store kløften: Formell arabisk vs. hverdagsarabisk
Et språklig fenomen kalt diglossi definerer den arabiske verden. Dette betyr at to distinkte varianter av språket eksisterer side om side: en formell, skriftlig versjon og det uformelle, talte språket i dagliglivet.
1. Moderne standardarabisk (MSA - الفصحى, al-Fuṣḥā)
MSA er den moderniserte etterkommeren av klassisk arabisk, språket i Koranen. Det er det felles, offisielle språket som forener den arabiske verden.
- Hvor det brukes: I bøker, offisielle dokumenter, aviser, universitetsforelesninger og nyhetssendinger. Når en politiker holder en tale, bruker de MSA.
- Hovedpoenget: Det er ingens morsmål. Tenk på det slik: Det er som om alle i Europa snakket sitt morsmål hjemme (engelsk, spansk, tysk), men alle bøker og nyhetsreportasjer var på en modernisert form for latin. Alle utdannede arabisktalende kan MSA, men de bruker det ikke i uformelle samtaler.
2. Dialektene (العامية, al-ʿĀmmiyya)
Dette er de levende, pulserende språkene i hverdagen. En dialekt er det folk snakker hjemme med familien, på gaten med venner, på markedet eller i en taxi. Hvert land, og ofte hver region i et land, har sin egen unike dialekt.
- Kjennetegn: De har forenklet grammatikk, et vell av lokal slang, og låner ofte ord fra andre språk på grunn av historisk påvirkning (f.eks. franske ord i nordafrikanske dialekter).
- Gjensidig forståelighet: Det er her det blir interessant. Mens folk fra naboland (som Libanon og Syria) lett kan forstå hverandre, synker forståelsen dramatisk med geografisk avstand. For en marokkaner kan en irakisk dialekt høres nesten ut som et fremmedspråk.
En rundtur i dialektene
Selv om det finnes dusinvis av dialekter, kan de grupperes i fem hovedfamilier:
- Egyptisk arabisk: Morsmålet til nesten 100 millioner mennesker. I flere tiår har Egypt vært «den arabiske verdens Hollywood», og har produsert utallige filmer og TV-serier. Som et resultat er egyptisk arabisk den mest forståtte dialekten i hele regionen. Den fungerer ofte som et felles grunnlag når folk som snakker andre, svært forskjellige dialekter, møtes.
- Levantinsk arabisk: Snakkes i Libanon, Syria, Jordan og Palestina. Den beskrives ofte som melodisk og raffinert, og er også anerkjent takket være en blomstrende mediescene.
- Maghrebi-arabisk (Darija): Dialektene i Marokko, Algerie, Tunisia og Libya. Disse regnes ofte som de vanskeligste for andre arabere å forstå på grunn av sterk påvirkning fra lokale berberspråk, samt fransk og spansk.
- Golf-arabisk (Khaleeji): Snakkes i Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Qatar, Kuwait og nabolandene. Dets fremtredende rolle vokser i takt med regionens økonomiske betydning, og lyden anses ofte for å være nærmere klassisk arabisk.
- Irakisk og jemenittisk arabisk: To andre distinkte og utrolig rike dialektfamilier med sine egne unike historier og trekk.
Hvordan oppsto dette mangfoldet?
Den felles forfaderen er klassisk arabisk, språket i Koranen og før-islamsk poesi. Etter hvert som islam spredte seg fra det 7. århundre og utover, reiste det arabiske språket over enorme territorier. Da det nådde nye land, blandet det seg med lokale språk som koptisk i Egypt, arameisk i Levanten og berberspråk i Maghreb.
Klassisk arabisk ble bevart som høystatusspråket for religion, vitenskap og litteratur (og utviklet seg etter hvert til MSA). Samtidig utviklet folkets språk seg til de mangfoldige, lokalt påvirkede dialektene vi ser i dag.
Unike trekk ved arabisk skrift og grammatikk
Arabisk er unikt for mer enn bare sine dialekter. Noen få kjernetrekk deles på tvers av alle formene:
- Skriften: Den skrives fra høyre til venstre. Skriftsystemet er en abjad, noe som betyr at det primært består av konsonanter. Korte vokaler utelates vanligvis i standardtekster og utledes fra konteksten av leseren.
- Rotsystemet: Dette er et av de mest fascinerende trekkene ved semittiske språk. De fleste ord er bygget opp av en rot med tre konsonanter som bærer en kjerne betydning. For eksempel er roten K-T-B relatert til konseptet «skriving». Fra denne ene roten får du kitāb (bok), kātib (forfatter), maktab (kontor) og maktaba (bibliotek).
- Lydene: Arabisk bruker flere gutturale lyder (som ayn ع og ḥā ح) som er helt ukjente for de fleste som snakker europeiske språk, og utgjør en unik utfordring å mestre.
En praktisk guide: Hvilken arabisk bør jeg lære?
Dette er det vanligste spørsmålet fra nye elever, og svaret avhenger helt av målene dine.
- Velg moderne standardarabisk (MSA) hvis... målet ditt er å lese bøker og aviser, forstå nyhetene eller engasjere deg i arabisk litteratur, vitenskap eller religion. MSA gir det sterkest mulige grunnlaget, noe som gjør det lettere å lære seg en hvilken som helst dialekt senere.
- Velg en dialekt (f.eks. egyptisk eller levantinsk) hvis... hovedmålet ditt er praktisk, dagligdags kommunikasjon. Hvis du planlegger å reise til et bestemt land, ønsker å få venner, eller vil nyte moderne filmer og musikk i sin originalform, er det å lære en dialekt den mest direkte veien.
For mange er den beste strategien å starte med det grunnleggende i MSA for å forstå språkets logikk og skrift, og deretter spesialisere seg i dialekten som er mest relevant for deres interesser.
Konklusjon
«Det arabiske språket» er ikke en monolitt, men snarere en fascinerende språkfamilie med et felles formelt lag (MSA) som lever og puster gjennom tusen forskjellige dialekter i dagliglivet. Uansett hvilken vei du velger, åpner du en dør til en utrolig rik kultur, en historie som strekker seg over årtusener, og et globalt fellesskap med hundrevis av millioner av mennesker.
Å lære moderne standardarabisk (MSA), som er fokuset for apper som Vocafy, er et perfekt og stabilt første skritt på denne spennende reisen. Det gir deg nøkkelen til hele den skrevne arabiske verden og et solid fundament som du senere kan bruke til å dykke selvsikkert ned i havet av dialekter.